Skip Navigation

Slowdive, KANO, No.4 og Ola Kvernbergs Steamdome til Pstereo!

Shoegazelegendene Slowdive (UK), den britiske rapperen Kano – av mange kjent som grimens forfader, No. 4 og Ola Kvernbergs Steamdome er klare for Pstereo!

Shoegazelegendene Slowdive (UK), den britiske rapperen Kano – av mange kjent som grimens forfader, No. 4 og Ola Kvernbergs Steamdome er klare for Pstereo!

Det britiske bandet Slowdive er som shoegazelegender å regne, og tidligere i år brøt kvintetten release-stillheten for første gang på 22 år med singelen «Star Roving».
I sommer kommer bandet til Pstereo!

Bandet så dagens lys over store mengder effektpedaler i 1989. Deretter ga de ut en demo, fem EPer, et knippe singler og fullengderne «Just for a day» (1991), «Souvlaki» (1993) og «Pygmalion» (1995) over en periode på seks år. Etter utgivelsen av sistealbumet «Pygmalion» ble det stille fra Slowdive, som gjorde comeback på en rekke festivaler i 2014.

Da besøkte bandet også Øyafestivalen, og Dagbladets vitnesbyrd fra konserten gjør at vi gleder oss desto mer til å overvære konsert med bandet i sommer: «På slutten var lyden helt fabelaktig god til festival å være, det ble rapport om tilnærmelsesvis moshpit-oppførsel foran scenen, og folk sto og gråt når det var ferdig».

Den britiske rapperen Kane Brett Robinson aka Kano er av mange kjent som grimens forfader. Nå kommer East Ham-rapperen til Marinen.

Kano la ned sitt første spor allerede som 15-åring, men det var først noen år senere debutsingelen og undergrunnshitten «P’s and Q’s» ble sluppet.

Siden den gang har rapperen gitt ut fem studioskiver, halt i land priser og anerkjennelser som Best Newcomer (Urban Music Awards), Channel Us «Best of British»-pris, BRIT Awards-nominasjon i kategorien Best Urban Act, samt flerfoldige MOBO-nominasjoner og -priser.

Comeback albumet «Made in the Manor» fra i fjor var virkelig verdt ventetiden, albumet landet på en åttendeplass på UK Albums Chart, og vant MOBO-pris i kategorien «Best Album». Musikknettstedet mente «Made in the Manor» er «an album with depth, and will please both hardcore grime-heads and casual fans. You’d have to be mad in the manor not to love it».

No. 4s lydbilde bærer preg av skolert visepop, men ser man forbi et polert uttrykk og stuereine melodier ser man raskt tounge-in-cheek-humor, vidd og detaljrike arrangementer. Eller som Under Dusken skreiv i sin omtale av «Henda i været»: «Dette låter friskt, nytt, og er hundre synthpads mer interessant enn innadvendte kunstpopjenter eller melankolske menn med kassegitar. No. 4 fargelegger dette ellers grå og triste norske poplandskapet med noe vittig, koselig, folkelig, og ikke minst sykt fett».

Med Steamdome skal Kvernberg og co nok en gang demonstrere hva som skjer når en av landets beste jazzkomponister slår hodet sammen med en bråte av våre dyktigste instrumentalister. Resultatet er et flettverk av referanser til flere sjangre, og det hele munner ut i et forrykende eldorado av rytmiske krumspring som føles som et slag i mellomgulvet i det ene øyeblikk og rører en lengst inn i sjela i det neste.