Marinen 19. - 20. august
Marinen 19. - 20. august
Dagsprogram er ute i Pstereo-appen! De siste artistene er klare! Dette spiser du på årets Pstereo! Pstereo i Byen og Klubb:Pstereo Fem nye navn til årets Pstereo! To knallsterke liveartister til Pstereo 2022 Tre artister til Pstereo 2022! Sigrid avslutter Pstereo 2022! Sleaford Mods (UK) kommer i 2022! To nye artister til 2022! Billetter til Pstereo 2022 er nå i salg! MARINEN + DUMDUM BOYS = PSTEREO 2022
Fredag
I like to Sleep

Trøndersk Powerjazz

I LIKE TO SLEEP spiller fredag 19. august på kanonscenen.

Hva er bedre enn å åpne hele Pstereo med no’ nedpå jazz? Svaret er å åpne det med avsindig og eksplosiv powerjazz. Kortreist, sådan. For trioen I Like To Sleep har, som så mange gjennomdyktige jazzhoder, travet makelig gjennom jazzlinjas korridorer på NTNU.

Men bandets historie er ikke ene og alene bundet opp i flinkisdynastiet i Olavskvartalet. I Like To Sleep har hevdet seg med seksstrengsbass, barytongitar, slagverk, vibrafon og tangenter siden det ganske år 2015. I prosessen har de vunnet Norsk jazzforums Jazzintro og dermed blitt skjenket tittelen «Årets unge jazzmusikere» i 2018, og i samme håndvending huket tak i Gramo-stipend.

Men merittene stanser ikke der. Med fullengderne «Bedmonster» (2017) og «Daymare» (2020) i bakspeilet har bandet høstet glimrende kritikker fra første taktart. Deichman musikk er et godt eksempel: «Den massive åpningslåten «Beyond Bedmonsters and No Sleep» setter stemningen, aktiv bassing og vibrafon tårner seg opp til et ruvende prog-fjell. I LIKE TO SLEEPs debutalbum «Daymare» kommer med de sterkeste anbefalinger».

Musikalsk er I Like To Sleep et livsfarlig brygg bestående av varierende deler prefiks-jazz, prog og et infernalsk melodiøst driv. Dette eksepsjonelt tekniske drivet drar deg inn i en katatonilignende tilstand, og når du tror du skal bli sluppet løs fra det jernharde grepet trioen har rundt sjela di, ja, da tar de i ekstra hardt i et par runder til.

I Like To Sleeps låtdynamikk virker å nærmest late som om de spiller en stuerein jazz-/rock-miks, før de i neste øyeblikk drar i brekket og skrenser inn i det utenkelige av tangenttraktering, suggererende takter og paralyserende instrumentalsidespor – and we’re all here for it!

Foto: Sigrid Erdal