Meny

girl in red og Wolfmother til Pstereo 2022! đŸ”„

NĂŠrmere 1,5 milliard streams, lovpriset av Taylor Swift og Billie Eilish og til Marinen i 2022!
Norske Marie Ulven a.k.a. verdens hotteste soveromspop-artist girl in red og Wolfmother har bekreftet sine fÞrste konserter pÄ norsk jord i 2022 - og det blir pÄ Pstereo! Marie Ulvens andre besÞk til Marinen blir knappe to mÄneder etter hun skal varme opp for popsensasjonen Billie Eilish pÄ O2 Arena i London.

.. og endelig skal det lykkes, endelig kommer den australske rocketrioen til Trondheim!
Bandet er besatt pÄ Ä gjennomfÞre Trondheims-konserten. I 2010 skulle de nemlig egentlig varme opp for Kiss pÄ Lerkendal, men det ble heller ikke noe av. Alle gode ting er tre, og pÄ det tredje forsÞket mÄ bandet lykkes!

Det var ingen tvil om at vi hadde med et talent Ä gjÞre da vi klinte opp girl in red pÄ festivalplakaten til Pstereo 2019. Vi visste at Marie Ulven skulle nÄ langt i sin musikalske karriere. At hun skulle bli et sÄpass skinnende skudd pÄ den internasjonale stjernehimmelen pÄ sÄ kort tid var det imidlertid vanskelig Ä spÄ.

Men slik gikk det altsÄ.

SnĂžballen begynte forsiktig Ă„ trille da hun stakk av med P3-kĂ„ringen Årets UrĂžrt og pĂ„fĂžlgende P3 Gull-opptreden her hjemme i Norge i 2018, og plutselig ble lĂ„ta hennes «i wanna be your girlfriend» plassert pĂ„ niendeplass over New York Times liste over de 68 beste lĂ„tene fra 2018.

girl in red var snÞballen som nÄ har blitt et snÞskred. Tidligere i Är ga 22-Äringen ut debutalbumet «if i could make it go quiet», og allerede ved singelslippet til lÄta «Serotonin» trillet lovordene inn.

Det som fanget manges oppmerksomhet var ikke bare lĂ„tas rĂ„ energi og catchy anthem-tendenser, men ogsĂ„ at den er produsert av Finneas Baird O’Connell. Finneas er kjent for Ă„ ha produsert albumene til lillesĂžstra Billie Eilish, sĂ„ det er ikke smĂ„tteri, det her.

Med fÞrsteskiva har hun tatt et lite steg ut fra soverommet, og lydbildet er mer ambisiÞst, mer modent og kraftfullt sammenlignet med hennes tidligere utgivelser. Gitaren fÄr fremdeles god plass i lyduniverset, og sjangermessig lener girl in red seg mot et slags vindskeiv indie-pop-punkete sound med elementer av R'n'B og hint til electronica, og resultatet er et album sprengfull av fÞlelser.

But don’t take my word for it: Skiva fikk blant annet Taylor Swift til Ă„ ta til Instagram og be fĂžlgerne sine om Ă„ slippe alt de hadde og hĂžre pĂ„ albumet – «fordi det er spektakulĂŠrt». Og spektakulĂŠrt blir det nĂ„r girl in red gjester Pstereo igjen i 2022!

Wolfmother har siden den selvtitulerte debutskiva fra 2005 levert raffe riff pÄ hÞykant, og er et av bandene i retrorockstallen som virkelig har greid Ä opprettholde 70-tallets gullstandard innhyllet i ny drakt, skive etter skive.

Det er lett Ä nevne bandet i samme Ändedrag som toneangivende helter som bÄde Led Zeppelin og Jethro Tull, og tidvis ogsÄ Black Sabbath. Med fjellstÞ referanser i bunn, har Wolfmother pÄ finurlig vis greid Ä finne opp kruttet pÄ nytt.

Da den australske trioen la verden for sine fÞtter medio 2000, fikk de raskt innpass som den hÄrete rockens velgjÞrere. I tidsspennet 2004-2006 ble hele Ätte av bandets lÄter inkludert i Hottest 100-lista til den australske radiokanalen triple j. Samtidig hÞstet fÞrsteskiva gode kritikker av publikasjoner som Pitchfork, Entertainment Weekly, og NME, i tillegg til Ä klatre seg opp pÄ bÄde UK Albums Chart og Billboard 200 i USA.

Med debutoppfĂžlgeren «Cosmic Egg» (2009) skulle ikke bandet flekse mindre med rockemusklene, og etterlot seg noe som i like stor grad som debuten kan minne om en hyllest til en ĂŠra – samtidig som de ivaretar sitt moderne og egenartede tilsnitt.

Fast forward til 2014 og utgivelsen av «New Crown», og bandet greier – til tross for tilnĂŠrmet null markedsfĂžring og promojobb etter Ă„ ha gitt ut albumet for egen maskin – Ă„ havne pĂ„ bĂ„de Billboard 200-, Hard Rock Albums-, Independent Albums- og Top Rock Albums-lista i USA.

Da skiva «Victorious» kom i 2016 greide bandet Ä vise at de er tilsynelatende er uovervinnelige nÄr det kommer til Ä holde liv i retrorocksjangeren uten Ä stÞte pÄ kvalitetsmessig fallitt, godt over et tiÄr siden de gjorde suksess med sin bredbeinte krÞllerock.

Og det er nÄr man ser bandet live at materialet deres virkelig kommer til sin rett, med feite og gjennomkomponerte riff, hylende vokaler og alt som bÄde var fett for femti Är siden og er skamfett den dag i dag.

Snakkes i 2022, Wolfmother!